Skole på byggeplass
Sliter du med å fullføre videregående utdanning? Da kan Skole på byggeplass være noe for deg
Niyan fullførte ikke studiespesialisering. Ikke fordi hun ikke kunne, men fordi det ikke fungerte for henne.
Noen passer inn i det tradisjonelle løpet, andre gjør ikke det. Det betyr ikke at du ikke kan, det betyr bare at du kanskje trenger en annen vei.
Utad kunne det se ut som det gikk fint. Hun møtte opp, leverte oppgaver og gjorde det hun skulle. Likevel opplevdes hverdagen langt tyngre enn det andre kanskje så.
– Jeg gjorde det jeg skulle. Jeg møtte opp og leverte, men det kostet mye mer enn folk rundt meg forsto. Det var veldig mye teori, og jeg hadde egentlig ingen interesse for det jeg holdt på med. Når du ikke har interesse for noe, må du bruke enormt mye energi bare på å holde ut, og til slutt har du ikke mer igjen.
Etter hvert sluttet hun på studiespesialisering og begynte å jobbe fulltid. Det føltes på mange måter riktig der og da – hun tjente penger og hadde en hverdag som fungerte.
– Så lenge jeg tjente penger, føltes det som jeg gjorde noe riktig. Men jeg visste jo at jeg ikke var ferdig. Jeg visste at jeg manglet noe som kunne gi meg flere valgmuligheter senere.
Da hun først ble introdusert for Skole på byggeplass, hadde hun aldri hørt om tilbudet før.
– Det var første gang noen snakket om en skolevei som faktisk kunne passe meg. En mer praktisk måte å lære på, hvor man ikke bare sitter med teori hele tiden, men jobber med noe konkret.
Hun dro på møte og snakket med lærerne. Det hun opplevde der var annerledes enn tidligere skoleerfaringer.
– Det føltes ikke som om jeg måtte bevise at jeg var god nok. Det var mer et spørsmål om jeg faktisk ville dette, og om jeg var villig til å prøve.
Tidligere så jeg bare på en skjerm, men her kan jeg faktisk peke på noe konkret og si: Det her har jeg laget, og det gir en helt annen følelse.
Overgangen til en praktisk arbeidshverdag var likevel stor. Alt hun hadde gjort tidligere hadde vært teori, og plutselig sto hun på byggeplass med verktøy i hånda og skulle lage noe selv.
– I starten føles det uvant. Du er helt ny, og du kan egentlig ingenting. Du må spørre om hjelp hele tiden, og du må tåle å gjøre feil foran andre.
Likevel opplevde hun raskt at denne måten å lære på passet henne bedre.
– Jeg likte veldig godt det å kunne bruke kroppen og jobbe med noe konkret. Jeg slapp å sitte fast i hodet mitt hele tiden og analysere alt.
Kontrasten til tidligere jobber var tydelig.
– Tidligere så jeg bare på en skjerm, men her kunne jeg peke på noe og si: Det der har jeg laget, og det er en helt annen følelse..
Mestringen kom ikke med én gang.
– Noen ting får du til ganske raskt, mens andre ting tar lengre tid. Du gjør feil, du misforstår og noen ganger må du gjøre ting på nytt. Når du først begynner å få det til, så skjer det noe inni deg. Du merker at du faktisk lærer og at du faktisk utvikler deg.
Hun husker spesielt den praktiske eksamen.
– Da jeg besto, var det stort for meg. Ikke fordi prosjektet i seg selv var enormt, men fordi jeg hadde vært så usikker på om jeg kom til å klare det. Det var et bevis for meg selv. Et bevis på at jeg kan stå i noe som er vanskelig og komme ut på andre siden.
For meg handler fagbrev om mer enn bare en formell kompetanse. Det er et konkret bevis på at jeg har fullført noe jeg startet på.
Når Niyan snakker om fagbrev, blir det tydelig at det betyr mer for henne enn bare en formell kvalifikasjon.
– For meg handler fagbrev om mer enn bare en formell kompetanse. Det er et konkret bevis på at jeg har fullført noe jeg startet på.
Hun beskriver det som en personlig milepæl, men det handler også om fremtiden.
– Jeg kan fysisk vise til det. Det er ikke bare noe jeg føler, det er noe jeg har. Det betyr mye når du har kjent på følelsen av å ikke få det til tidligere. Fagbrev gir meg valgmuligheter. Hvis jeg en dag vil studere videre, kan jeg det. Hvis jeg vil fortsette i faget, kan jeg det. Jeg står ikke fast.
Og kanskje viktigst:
– Det gir meg en trygghet. En følelse av stabilitet og at jeg har bygget noe som varer.
Til andre som står litt fast eller vurderer Skole på byggeplass, er rådet hennes enkelt.
– Det er helt normalt å ikke vite hva du vil. Det betyr ikke at det er noe galt med deg. Noen passer inn i det tradisjonelle løpet. Andre gjør ikke det. Det betyr ikke at du ikke kan, det betyr bare at du kanskje trenger en annen vei.
Og til slutt legger hun til det hun mener er det viktigste:
– Det viktigste er å møte opp og stå i det. For hver dag du gjør det, bygger du ikke bare kompetanse, du bygger troen på deg selv.