Kristina Andreasson
Konserndirektør, kommunikasjon og merkevare
De er unge, de utfordrer, de er nysgjerrige. På Frysjaparken ser Veidekkes folk stadig etter bedre måter å løse oppgavene på. Det gir dem ekstra fart inn i fremtida.
- Summen av alle de små ideene våre og tankesettet til gruppa gjør at vi lykkes med innovasjon, sier prosjektleder Erik Knutsen. Det har gått fire år siden produksjonsstart på Frysjaparken ved Kjelsås i Oslo, og teamet har fått ord på seg for å tenke utenfor boksen. 900 leiligheter og næringsareal skal bygges i til sammen fire trinn. Veidekke har overlevert 381 leiligheter og er i gang med byggetrinn tre.
Med en snittalder i funksjonærgruppa på 34 år og stor entusiasme for digitale verktøy og databasert analyse, ligger det godt til rette for å teste ut nye løsninger på Frysja. Nysgjerrigheten har gitt resultater: Flere av nyskapningene deres er plukket opp av konsernet og brukes i dag også andre steder i organisasjonen.
- Vi har funnet en oppskrift som virker når vi skal gjøre noe nytt. Det er viktig å ha en plan for utrulling og man må ha en pådriver som tar eierskap til prosessen. Når denne følger opp tett nok til å hjelpe alle andre i begynnelsen, kommer vi i fellesskap over startkneika, sier Knutsen.
Prosjekteringsleder Kaja Rydningen har erfaring med pådriveroppgaven.
- Når vi vurderer å ta i bruk en ny løsning, prøver jeg alltid å tenke på hva som er alternativet. Hvis alternativet er en eksisterende løsning med åpenbare svakheter, gjelder det å gøtse litt og tørre å prøve noe nytt. At noe oppleves som trygt og vant er ikke en god nok grunn til å beholde det. Er ikke løsningen godt nok, må vi gjøre noe med den, fastslår hun.
- Det er et kjennetegn ved teamet vårt at vi går "all in" hvis vi har trua på noe, sier Erik Knutsen. Hvis forsøket på å ta i bruk en ny løsning er halvhjertet, kan du like gjerne la være, mener han.
- Det koster krefter å være «first mover», og vi kan ikke forfølge alle ideene våre. Endrer du for mye på en gang, blir det for krevende. Det er jo alltid litt plunder å sette seg inn i nye måter å gjøre ting på, så vi må velge ut noen områder vi vil satse på.
Vi skal komme tilbake til hvilke nyskapende løsninger Frysjatemaet står bak, men la oss først høre hva byggherre Stor-Oslo Eiendom har å si.
- Veidekkes folk har en smittende entusiasme for innovasjon, og det er kjempeinspirerende å se, sier byggherrens prosjektleder Nikolai Olsen.
- Jeg har selv blitt introdusert for å lese modeller digitalt her, og det gir en veldig god mestringsfølelse når du greier å finne frem i modellen på egen hånd. Jeg er nok over snittet glad i gadgets, og synes det er kult å prøve noe nytt, som for eksempel BIMsync.
Olsen understreker at han ikke bare opplever ungdommelig iver i Veidekkes Frysja-team, men også høy kompetanse.
- Det vi får presentert er veloverveid og fornuftig, og de bruker metoder for betryggende tydelig kommunikasjon. At de lykkes med å implementere nytekning, skyldes etter mitt skjønn først og fremst at de er gode på å skape en kultur for det, som smitter over på alle som er involvert.
Det nevnte BIMsync ble redningen da korona satte en stopper for fysiske ICE-møter på prosjekteringskontoret fra våren 2020.
- BIMsync er en digital samhandlingsplattform som legger til rette for raskere respons og mer sporbar kommunikasjon, forklarer Kaja. Her er møtereferat i form av excelark byttet ut med en løsning der saker og tilhørende korrespondanse er linket direkte til modellen.
- Når noe skal følges opp eller utføres, blir ansvaret lagt på en spesifikk person. Det funker mye bedre enn å sende mail til mange mottakere, tilføyer Joachim Fåberg, som er anleggsleder på Frysja. Han var, i likhet med alle andre, spent da de bestemte seg for å gå for BIMsync.
- Ingen av oss hadde prøvd det før. Ingen i Veidekke Oslo hadde testet det. Mange av aktørene vi samarbeider med hadde ikke hørt om det. Men alle var åpne for å lære og det har fungert veldig godt, sier han.
Flere av funksjonærene på Frysja har etterutdannet seg i VDC - Virtual Design and Construction. Dette er en metode for utforming, planlegging og gjennomføring av prosjekter, hvor man benytter virtuelle hjelpemidler, metoder og verktøy for å effektivisere prosjektarbeidet og redusere unødvendig arbeid.
- Du kan si at det dreier seg om god kommunikasjon materialisert i moderne verktøy, sier prosjekteringsleder Kaja Rydningen. Verktøyene kan være så mangt, for eksempel modellene som lages på grunnlag av bildene fra en drone som flyr over anleggsområdet en gang i uka. Eller 360graderskameraet som brukes synkronisert med Dalux field. Begge løsningene gjør kommunikasjonen om prosjektet og byggeplassen enklere, fordi det reduserer risikoen for misforståelser.
- Man kan jo drømme om prøve ut ting som kan revolusjonere bransjen, men i den virkelige verden ønsker man effekt i løpet av prosjektets levetid. Derfor er hverdagsinnovasjon og forbedrede prosesser det vi jobber mest med. Vi har for eksempel ikke ressurser til å utvikle våre egne roboter, men vi kan ta tak i tilgjengelig teknologi som kanskje ikke har vært i bruk i byggebransjen før og dekke noen av våre behov, sier Knutsen.
Noen av disse ideene dukker opp på «innovasjonstimen», som arrangeres en gang i måneden. Her skal noen fra funksjonærgruppa presentere et eller annet de har hørt eller lest om, slik at fellesskapet kan drodle og diskutere om det er mulig å dra nytte av dette. Frysjaparken er for øvrig også utprøvingsområde for Veidekkes XR-gruppe, som jobber med å bygge kompetanse og erfaring med VR (virtual reality) AR (augmentet reality) og mixed reality
Frysjas løsning for avfallshåndtering er et eksempel på at tilgjengelig teknologi, i dette tilfellet bildegjenkjenning og kunstig intelligens, kan brukes for å automatisere noen rutineoppgaver i hverdagen. Fulle avfallskontainere er et irritasjonsmoment, og tømming av halvfulle kontainere er sløsing med ressurser. I 2018 spurte teamet seg selv om det kunne finnes en løsning for å automatisere overvåkninga av kontainerne og bestille tømming. De kikket i retning IOT – Internet of things.
- Vi satte opp et kamera som tok masse bilder av en kontainer med ulik fyllingsgrad, og så har vi brukt kunstig intelligens til å lære opp en bildegjenkjenningsløsning til å vite når det kreves tømming. Nå kan systemet automatisk sende en mail til Franzefoss og bestille tømming, og i den samme mailen får bilen en kode til porten som fungerer til avtalt tid, forklarer Erik Knutsen.
Dette er en løsning som Veidekkekonsernet vil satse på som en del av arbeidet med å utvikle en portal der alle digitale tjenester for smarte byggeprosjekter samles.
Når biler som skal hente og bringe avfallskontainere på Frysja, kan åpne porten via tilsendt kode, henger det sammen med en annen nyskapning, nemlig det Veidekketeamet har valgt å kalle Gatebrains. Dette er et logistikkplanleggingsystem som krever at alle som skal levere noe, må booke en sone og tidspunkt.
- Alle vil helst levere klokka sju, men hvis alle kommer da, blir det kø. Det er tapt arbeidstid for alle parter, og med Gatebrains slipper vi dette.
Prosjektet har erfart at godt planlagte lagringssoner har gitt en ryddigere byggeplass, med tilhørende gevinst for HMS og effektivitet. Skulle det ligge an til utfordringer med lite ledig lagringsplass eller kolliderende behov, vil Gatebrains gjøre at prosjektet avdekker dette tidlig og kan finne en løsning i tide.
Å kutte ned på dødtid og venting er én av de tingene de jobber hardt med på Frysjaparken. Det siste tilskuddet på den fronten, er en sensor som er montert på krana.
- Vi hører ofte at noe blir forsinket fordi de mangler kran. Det er alltid snakk om at krana er opptatt. Så nå samler vi data for å finne ut når den faktisk er i bruk og hvordan vi eventuelt kan planlegge bruken av den bedre, forklarer anleggsleder Joachim Fåberg.
Å samle data for å vite hvor man skal sette inn støtet for å bli bedre, er også et overordnet tema for Fåbergs VDC-oppgave. VDC-sertifiseringen skjer i et samarbeid mellom Stanford University og NTNU, og oppgaven skal være knyttet til et case på jobb. Fåberg har tatt for seg avvik på ferdigbefaring. På et stort prosjekt som dette, kan befaringene gi ei liste på 3000 punkter.
- Du greier ikke å se et mønster i dette uten å få det systematisert. Men med VCD-metodikk kan vi bruke dataene til å avdekke mønster og legge frem funnene på en fin måte. Da er det også lettere å kommunisere tydelig ut hvor vi må forbedre oss for å få færre avvik, sier han.
Det samme gjelder innen HMS. Infoskjermer viser til enhver tid oppdatert status på byggeplassens HMS-informasjon som synlige tilbakemeldinger.
- Da jeg startet i Veidekke, leverte vi fortsatt HMS-meldinger på papirlapper. Det er ikke så lenge siden, men føles helt uvirkelig når jeg sammenligner med vår løsning med realtime statistikk og erfaringsdata på skjerm, sier Fåberg.
Det går fremover. Og prosjektleder Knutsen liker at det går fort. Da passer det godt med et prosjekt som utvikles i byggetrinn. De drar med seg erfaringer fra ett trinn til det neste, og kan stadig forbedre de ulike delene av prosessen. Ved hjelp av VDC kunne teamet gjøre analyser mellom prosjektene og vise hvor mye tid det var mulig kan spare på ulike tiltak.
- Trinn 1 og 2 skulle ha like lang produksjonstid, men trinn 2 bestod av 47 prosent flere leiligheter. Da måtte vi ikke bare endre fremdriftsmetoden, men også prosjektere bort «alt» som tok lenger tid enn strengt tatt nødvendig uten å gå på bekostning av kundens sluttprodukt, og det krevde at vi tenkte utenfor boksen, sier Knutsen.
Kunne de endre rekkefølge, bruke en annen løsning eller sette på mer ressurser på en fornuftig måte på neste felt? Med byggetrinn 1 som sammenligningsgrunnlag var det mulig å gjøre analyser som målte hvordan ulike løsninger ville slå ut på fremdriftsplanen. Resultatet ble at de greide å spare inn tre måneder på råbyggsfasen og dermed levere ferdig prosjekt til avtalt tid.
Dette byggetrinnet ble Veidekkes kjappest produserende boligprosjekt, og har i tillegg sunne og gode økonomiske resultater.
- Hurtighet kan koste masse ekstra, men med gjennomtenkt prosjektering, god planlegging og dyktige folk fikk vi til hurtighet med god flyt uten unødvendig høy ressursbruk. Den relativt mye hurtigere betongproduksjonen på trinn 2 reduserte faktisk også kostnadene per kubikk og per kvadrat, opplyser Knutsen.
- Jeg tror på en måte at det er en fordel at vi er ganske nye i byggebransjen, sier Fåberg, mens byggetrinn tre setter fart rundt ham på Frysja.
– Vi skal selvsagt ta med oss det beste fra erfarne kolleger, men et nytt blikk fra unge mennesker kan være bra i en ganske satt bransje.
I fire byggetrinn skal det til sammen bygges 900 leiligheter, delvis med næringsareal i første etasje. Dette blir det nye bydelssenteret på Frysja ved Kjelsås i Oslo.
Konserndirektør, kommunikasjon og merkevare
Pressekontakt/kommunikasjonssjef Veidekke Norge