Masse nytt for Veidekke Geomaterialer

"Hva er vi, hva vil vi bli, hvilken posisjon vil vi ta?" Dette var spørsmål organisasjonen stilte seg da de skulle finne nytt navn. Når valget falt på Veidekke Geomaterialer, er det fordi det tar opp i seg både evnen til å levere ny pukk og grus og tilbudet om deponitjenester, men også ambisjonene om å bidra til mer bearbeiding og resirkulering av grave- og brukte masser. Totalpakken blir viktig.

- Når du skal fylle på med masser, er det ofte slik at noe må fjernes først, og vi opplever at kundene setter stor pris på en komplett løsning der vi både kan tilby mottak av massene som skal bort, i kombinasjon med bærekraftige leveringsløsninger av de nye massene de trenger, sier Berntsen, og nikker mot en lastebil som akkurat kjører av vekta. Vi er på Alnabru, på det som frem til nå har hett Massehotellet Oslo. På et areal på størrelse med en fotballbane går det 100 000 tonn masse inn og ut gjennom et normalår. Hit kommer lastebiler fra anleggsvirksomhet i byen. Stadig flere av dem er elektriske – og det er gull å kunne hente gråstein fra et mellomlager som gir dem kort transportvei.

Nye begrep

- Her kan de altså komme inn med masser de skal kvitte seg med, og få fylt opp med nye masser i samme vending. God logistikk med minst mulig transport og tomgangskjøring er et viktig tiltak for å redusere CO2-utslipp, sier Berntsen. Om litt skal vi se en annen side av denne logistikken, men først hilser vi på Lars Merakerås, leder for Veidekke deponi. Eller heretter leder for Veidekke massemottak. For samtidig som Veidekke Geomaterialer endrer navn på forretningsområdet, blir det også nye navn på de ulike tjenestene og anleggene. Begrepet deponi og massehotell blir byttet ut med «massemottak», og pukkverkene og grustakene vil heretter gå under samlebetegnelsen «massesenter».

- Vi tar imot 1,3 millioner tonn brukte masser i året på 19 lokasjoner, forteller Merakerås.  Etter prøvetaking og analyser for å kartlegge om massene er forurenset, avgjøres det om det er mulig med vasking, sortering og gjenbruk som sekundærråstoff eller om massene må på en varig endestasjon med egnede tiltak for å ha kontroll på forurensinga.

Kari Helland Berntsen, Lars Merakerås og Daniel Saur på Alnabru massemottak.

Fra problem til problemløsning

- All masse vi tar imot brukes til et nytt formål på en eller annen måte. De kan brukes til å etablere areal for næring eller industri, planere ut for nytt jordbruksareal, bygge skibakker eller tilbakeføre natur gjennom å fylle sår som gruver eller pukkverk for den saks skyld. Når vi for eksempel kler de gamle dagbruddene på Raudsand med membran og fyller opp med forurensede masser som kapsles inn, bidrar vi faktisk til å redusere avsiget som oppstår når overflatevann siver ned i tomme gruver. Denne effekten av å fylle gruvene havner ofte i skyggen av overskrifter om ulempene ved å deponere forurensede masser. Deponi er liksom blitt er ord med litt negativ klang, sier Merakerås, som håper at navneskiftet bidrar til at de kan gi et bedre bilde av hva vi driver med i dag. I 2023, med den bevisstheten og de løsningene vi har i dag, er deponi - eller massemottak, i mange tilfeller heller en problemløser enn et problem.

Lars Merakerås i Veidekke Geomaterialer.

Kompetanseskifte

- Vi går imot et generasjonsskifte, eller kanskje snarere et kompetanseskifte, sier Thomas Svankil, økonomisjef i Veidekke Geomaterialer. Han inviterer oss til å bli med til Skedsmo, der Veidekke har sitt største pukkverk, eller nå, massesenter.

- Det er ikke lenge siden lederen av slike anlegg måtte være en fagarbeider fra bransjen. Nå ser vi at det kreves mer kompetanse innen ledelse, salg, administrasjon og oppgaver som følges opp via IT-systemer. Å kunne produksjonen til fingerspissen er ikke nødvendigvis den lederkompetansen som får oss fremover til nye tider, sier økonomen.

Når vi svinger inn på massesenteret, møter vi to semitrailere med Veidekkes logo. De er lastet med varene som produseres her - pukk. Gigantene skal til Alnabru for å legge igjen mest mulig i én tur. Det sparer mye transport sammenlignet med om de mindre lastebilene fra Oslo skulle kjørt de tre milene hit for å levere eller hente last.

Thomas Svankil, økonomisjef i Veidekke Geomaterialer.

Bygger kompetanse for fremtida

- Pukk er en billig vare og transport utgjør en stor del av kostnadsbildet, så lokasjon er viktig, sier Svankil.

Til pukkverk å være ligger massesenteret på Skedsmo sentralt til - med nærhet til Oslo og Gardermoen. Dette pukkverket leverer utelukkende til entreprenører, og har en enklere produksjonslinje enn pukkverk som produserer varer som skal til betong eller asfaltproduksjon. Det stilles ulike krav til steinens hardhet og kvalitet, alt etter hvilket bruksområde den skal inn i.

- Selv om produksjonen er enkel og grei, skjer også her en utvikling - et skifte mot mer gjenbruk av masser. For teknologien finnes, og Veidekke er i ferd med å bygge kompetanse, sånn at vi kan være på hugget når kunden er moden.

Det er en utfordring for utviklingstempoet av gjenbruk at prisen på jomfruelige masser er lav. Ut fra økonomiske hensyn er det ikke behov for en omlegging, og det trengs krav fra kunder med miljøambisjoner eller reguleringer fra myndighetene for at utviklinga skal skyte fart.

- Bærekraft handler ikke bare om klimagasser, men også om vern av natur. Og dette er jo et stort naturinngrep, sier Svankil og peker på boring, sprenging, pigging og knusinga som foregår rundt oss.

- Når vi kan ta inn brukte masser, og sortere, vaske og sende den tilbake i kretsløpet, vil det være mindre behov for både uttak og deponering. Vi vet at naturloven med strengere krav om vern av natur kommer. Selv om det fortsatt vil være bruk for jomfruelige materialer, kommer det til å bli mer og mer gjenbruk i fremtida. Vi i Veidekke Geomaterialer skal være klare, sier Kari H. Berntsen.