Etter oppskriften på Espa

Fra Veidekkes anleggsbrakker på Espa styres arbeidet med tre kilometer tunnel og en kilometer dagsone.

- Et lite øyeblikk, så skal jeg sjekke hvilken bolle vi skal møtes på, sier HMS-rådgiver Morten Lund med glimt i øyet. Her har alle møterommene bollenavn, selvsagt etter inspirasjon fra det som har gjort Espa kjent: fenomenet Bolleland.

 - Gratulerer med dagen, da! utbryter byggherres prosjektleder Anteja Solberg når hun kommer inn på rosinbolle i sin gule Bane NOR-dress.

- Vi feirer ett år etter oppstart og har ingen konflikter som vi drar med oss videre. Det er jeg fornøyd med, for vi sitter jo på hver vår side av bordet når kontrakten skal leses, sier hun.

Bane NORs InterCity-prosjekt Kleverud-Sørli-Åkersvika på Dovrebanen skal etter planen stå ferdig med dobbeltspor i 2027, med rom for flere persontog i timen i begge retninger, tilrettelegging for hastigheter opptil 250 kilometer i timen, og økt kapasitet for klimavennlig godstrafikk. Hestnestunnelen og tilhørende dagsoner i Veidekkes parsell er først ut.

- Dette er den første store kontrakten på dette megaprosjektet som er satt i produksjon. Det gjør at vi blir en slags mentor for de neste kontraktene, sier Solberg.

Hestnestunnelen, en tre kilometer lang jernbanetunnel, med to tilhørende tverrslag for rømningstunneler, er prosjektets største enkeltelement. I tillegg kommer konstruksjoner som portaler, kulverter, gang- og sykkelvei og en sjøfylling i Mjøsa.

Ambisiøs vann- og frostsikring

- Akkurat nå driver vi tunnel på fire stuffer, forteller prosjektleder Halvard Leren. Vi står ved åpningen på Espa, der det er hektisk aktivitet med to gigantiske tipptrucker, eller dumpere, i skytteltrafikk inn og ut av tunnelåpningen for å frakte ut masser.

- Å drive tunnel er noe vi i Veidekke har mye erfaring med, men alle prosjekter har noe eget ved seg. I denne tunnelen prøver vi ut en alternativ vann- og frostsikring som ikke er benyttet i dette omfanget før, sier Leren og forklarer:

Kontraktens opprinnelige løsning var at ferdig sprengt tunnel skulle kles innvendig med en membran som så dekkes med en full utstøping med minst 30 cm betong. Dette kaller fagfolka for en «lining». Den fungerer som en slags paraply som skal føre vann - som potensielt kan fryse til is, ned på sidene av tunnelløpet. På Hestnetunnelen bruker de noe som heter systematisk forinjeksjon.

- Nå lager vi på en måte paraplyen inne fjellet før vi sprenger, ved at vi borer borehull i en vifteform på skrå fremover etter hvert som vi jobber oss innover i fjellet. Vi pumper inn tettemasse under trykk, og dette tetter alle sprekker og hulrom der vannet ellers ville funnet veien. Først sprøyter vi inn sementbasert grov masse som tetter de største sprekkene, deretter en flytende gele som herder og tetter de minste rissene i berget. Ambisjonen er å få det så tett at annen vann- og frostsikring ikke er nødvendig. Det vil redusere betongforbruket og dermed CO2-utslippene betydelig, og sparer oss også for den tidkrevende operasjonen det er å støpe 30 cm tykt hvelv med forskalingsvogn, sier Leren. Likevel må det påregnes å ha vann- og frostsikring i et visst omfang, men dette blir med enklere metoder enn med lining.

Hensynet til Mjøsa

Maren Hjulstad, prosjektets leder for ytre miljø anslår at prosjektet reduserer sine CO2-utslipp med om lag 40 prosent på grunn av materialbesparelsen i å droppe liningen. Og klimagassutslipp blir man selvsagt alltid målt på. Men på Espa er det en annen miljøfaktor som alltid ligger lengst frem i pannebrasken.

 - Hensynet til Mjøsa gjennomsyrer hele dette prosjektet, forteller Hjulstad og forteller at de må ha full kontroll på utslipp og konsekvensene av mudring og fylling. Hun er glad for at Veidekke har en egen miljøavdeling, "Miljø Norge".

- Det er veldig verdifullt for organisasjonen. De fungerer som interne konsulenter og sørger for at erfaringer og kompetanse kan overføres mellom prosjekter. Byggherrekravene knyttet til ytre miljø blir strengere for hvert prosjekt, og vi er helt avhengig av at bevisstheten om dette forplanter seg ut i produksjonsleddet, sier Hjulstad.

Voldsom omveltning

Når Veidekke har totalentreprise er det deres ansvar å skaffe alle relevante tillatelser, å sørge for overvåkning av støynivå og vannkvalitet, for å nevne noe. Prosjektet forholder seg til over 150 unike krav.

- Det har skjedd en voldsom omveltning i hva ytre miljø innebærer av krav. Og så leter vi alltid etter bedre løsninger i et samspill mellom byggherre, funksjonærer og fagarbeidere, sier Hjulstad.

- I samråd med Veidekke har vi jaktet på de mest bærekraftige løsningene for tunnelen, og nå prøver vi ut dette med mer konservativ forinjeksjon som har mål om å unngå linning-løsningen som vi har i kontrakten. Foreløpig ser det lovende ut, sier Solberg, som også kan fortelle at prosjektet har vunnet en intern bærekraftspris hos Bane NOR. Denne vant de fordi de gjennom god planlegging greide å unngå å lage en sjøfylling i Mjøsa for midlertidig omlegging av spor under anleggsperioden.

- Vi er veldig fornøyde med å ha en entreprenør som brenner for samme mål om bærekraft, sier Solberg.

- Vi hadde en veldig hektisk oppstart og fikk til høy produksjon gjennom sommeren der vi utnyttet en planlagt trafikkstans på jernbanen maksimalt. Det var slik vi unngikk omleggingen til midlertidig spor, og det ga en betydelig besparelse, både med tanke på tid, økonomi og naturinngrep i Mjøsa, sier Leren.

Veidekkes egne

Det er i underkant av 150 personer i arbeid på denne kontrakten når vi besøker anlegget i mars 2023. 85 % av dem er Veidekkes egne ansatte.

- Det vil bli noen flere underentreprenører når det blir mer jobb i dagsonen, men nå som vi jobber mest i tunnel har vi nesten bare egen ansatte i arbeid. Det er en god Veidekkepolicy, og gjør at vi greier å ta med oss kompetanse fra prosjekt til prosjekt. Kontinuitet og kompetanseoppbygging er viktig for å gjøre en god jobb, sier Ole Morten Okkenhaug, anleggsleder på tunnel. Også HMS-rådgiver Lund setter pris på den store graden av egne ansatte - det er en kjensgjerning at det gjør jobben litt enklere for verneombudene og HMS-rådgivere når nesten alle er del av samme bedriftskultur.

- Det er kjekt å jobbe med HMS i 2023. For 10-15 år siden ble folk i anleggsbransjen skeptiske når det kom noen med grønn hjelm. Vi ble behandlet som ugress, ler Lund. - Nå er det en helt annen verden. Bindeleddet mellom anleggsledelsen og produksjonslinja blir satt pris på i Veidekke. Vi som jobber med HMS har også en annen tilnærming enn før når vi går vernerunder. Det er mindre pekefinger og mer dialog, og vi holder kurs og driver bevisstgjøring oppå der, sier han og nikker mot Veidekkes interne kurslokale på Espa: Skolebollen.